Grateful

Når man har sin første dag på ny arbeidsplass, aldrenalinet pumper og man er så glad for den oppgaven man er satt til å gjøre, samtidig som man kjenner litt på følelsen av at det faktisk er første dag, og det betyr at man faktisk er helt fersk igjen, og det er nytt for man er vant til å kunne så godt det man gjorde fra før. Og det sikkert er tusen branner å slukke, men man vet jo ikke helt hvor det brenner enda, og man vil vite alt og man vil få til alt, og aller helst skulle man visst alt og gjort alt allerede i går. 

Og plutselig deiser det inn verdens fineste blomster rett inn på møterommet, og egentlig er det et eneste stort mysterium hvor de kommer fra, for budet hadde mistet kortet. Og så viser det seg at blomstene er fra verdens skjønneste venninne som alltid er så flink til å tenke på andre. Og man skjønner at det ikke er en tilfeldighet at det er hortensiaer, eller at de er lilla, og det er ihvertfall ingen tilfeldighet at de er pyntet med lange fine påfuglfjær, min favoritt. 

Den følelsen. 

Den minner meg på at det er så utrolig fint å glede andre. Tusen takk, Sissel. 

PS: og tusen takk til alle for fantastisk hyggelige tilbakemeldinger i går! Jeg ble helt rørt over alle lykke-ønskningene. 

Takknemlig. xo