Hvordan takle livskriser?

En ting jeg ikke hadde forventet når jeg startet voksen-livet i tyveårene, var det enorme antallet livskriser som ville utspille seg i tredveårene, både i mitt eget liv og i livene til mine nære venner og gode bekjente. Dessverre er grusomme ord som kreft, skilsmisse, dødsfall, spontanaborter og til-og-med barnedødsfall ord jeg har hørt for mye av, -det skulle ikke være mulig, vi er jo så unge! 

Hvis du ikke har vært i den forferdelige situasjonen at en av dine nærmeste, kanskje en søster, mor, bestevenn, kjæreste eller du selv skulle få kreft, har du kanskje allikevel tenkt tanken. Man kan lett forestille seg at en livskrise setter alt i perspektiv, og at man helt plutselig blir Queen of Zen og Mindfulness, og bare fokuserer på de store viktige tingene i livet. 

Ikke for å være verdens største pessimist, men sannheten kan ofte være en helt annen. Den harde realitet er at livet går sin vante gang med regninger, forpliktelser, krevende arbeidsutfordringer, -men du skal samtidig deale med Problemet. Hodet og kroppen innstiller seg på KRISE, samtidig som du må takle den samme mengde mikk-makk som før. 

I mitt tilfelle ble jobben et fristed. Å ta på seg fine klær, fokusere på jobb, daglige utfordringer. “Når alt annet raser rundt meg så har jeg ihvertfall kontroll på jobben”. Jeg har aldri hatt så gode tilbakemeldinger på jobb som når jeg stod midt i mine to livskriser, - kroppen setter inn det giret man ikke visste man hadde. Men på ett eller annet punkt så blir man sliten. Og det kommer gjerne etterpå. 

Når jeg nå er i den fantastisk heldige posisjonen at livet har roet seg igjen, hender det jeg ser tilbake og tenker "HVORFOR i all verden gjorde jeg slik?”. Valg som er helt ufattelige å forstå. Mens jeg ser mine venner gjøre de samme tingene som jeg gjorde, -løpende rett inn i krisen med bind for øynene. Som å løpe rett mot røyken når det brenner.

Når legen insisterer på å gi deg en liten 20 % sykemelding for å klare å være med på akutte turer til sykehuset. Og du samtidig får lungebetennelse. Men du alikevel nekter å ta mer enn 20% for “nå ble det litt mye oppstyr rundt meg, -alt på én gang gitt!”. Eller du er i Milano på innkjøp mens det foregår en 8 timers operasjon hjemme. Og du tenker at “det er ingenting jeg kan gjøre uansett, -jeg kommer jo hjem til sykehuset i morgen, og jeg var jo hjemme hele fashion week forrige gang, det er ingen som kan gjøre jobben bedre enn meg, og jeg rekker uansett ikke flyet hjem i dag, -jeg får bare jobbe på". Du glemmer deg selv i det hele. Og du sitter på innkjøp i dine beste klær hos Stella McCartney og later som ingenting mens du sjekker mobilen hvert 3.minutt. Du blir en god skuespiller av å være i midt i en langvarig krise! 

Det skal sies at i mitt tilfelle var sjefene mine helt fantastiske, - de ba meg ta det med ro, ta vare på meg selv og mine, jeg kunne sikkert ha tatt meg noen måneder fri om jeg ville, -det var kun mitt eget hode som satte grensene. Men i tilbakeblikk så gjorde jeg noen helt uforståelige valg. 

Jeg er verken ekspert eller psykolog, men jeg har vært gjennom livskriser, og jeg kom stående ut av det på den andre siden. Og mine råd til deg som går gjennom det samme er:

  • Les deg opp på temaet. I tilfelle kreft sier legene alltid “det er ingenting du kan gjøre *selv*”. Les alternative bøker ("Kreft og terrenget ditt" av Davis Servan-Schreiber er fin). Å føle at man har en viss kontroll er viktig. (Og utover det gjør du selvsagt som legene sier).
  • Sov og spis. Sov og spis. Sov og spis. Når livet herjer som fullt er det ingenting som heter å telle karbohydrater eller kalorier. Du trenger energi. Jeg sier ikke at du skal spise kaker og chips hver dag, spis sunt og næringsrikt. Men har du lyst på kake så spiser du kake også. Gi deg selv en mental break fra kropps-tyranniet. 
  • Aktivitet. Igjen, ikke overdriv, ikke legg press på deg selv. Men et visst aktivitetsnivå vil klarne tankene og få deg til å sove bedre. Du orker kanskje ikke jogge, men å gå en rask tur? 
  • Gi deg selv mentalt fri, og alenetid. Finn deg “fri-lommer” i hverdagen. Yoga? Tur? Leke med katten din? Lese? Ta deg et bad? Et sted du kan være helt tilstede, bare for deg selv. Det er som flyvertene sier: “du må ta på din egen oksygenmaske før du kan hjelpe andre”. 
  • Er du en introvert eller en ekstrovert? Noen henter energi sammen med andre, noen må være alene for å få samle energi. Finn ut hvilken type du er og innrett deg etter det. Jeg har lært meg å gi beskjed til vennene mine når det blir for mye, typ “jeg er glad i dere, men de neste 30 dagene er jeg ikke med på noe”. Folk respekterer det når du bare er tydelig nok. 
  • Se det store bildet i karrieren din . Er du 30 år? Da har du kanskje 35 + fantastiske år igjen av din karriere til å vise hvor dyktig du er. Kanskje det ikke er akkurat nå?  
  • Ja du er flink, men du er ikke uerstattelig på jobb. Det fins alltid en løsning i form av noen andre som kan gjøre jobben. Grip den. Ikke vær redd for å vise litt svakhet og ta den hjelpen du kan få. 

Sett pris på livet mens man har det. Og de nærmeste rundt deg.

You’ve got this. Det kommer til å bli bedre. 

xo Nina