Kunsten å snakke foran en forsamling

Å stå på en scene eller foran et filmkamera har aldri vært min ting. Visst har jeg hatt ledende roller i mitt felt, og å lede møter, holde presentasjoner eller snakke sak til krampa tar meg, -dét er noe jeg liker. 

Men dette med å stå på en scene og snakke til et publikum uten å få noe tilbake, er noe helt annet. Alle øyne på deg, -kun deg og de ordene du bare kan håpe kommer ut slik du hadde planlagt. Powerpointen kommer garantert til å gå att skogen og plutselig husker du ikke ditt eget navn. Dette betyr ikke at jeg aldri står på en scene. Blir jeg spurt så sier jeg som regel ja. Men som ekte introvert krever det mye energi av meg. 

I følge  National Socal Anxiety Center i USA lider hele 75 % av befolkningen av en eller annen form for frykt for å snakke foran forsamlinger, -det rangerer faktisk høyere enn frykten for å dø. Evolusjons-psykologer mener at dette henger sammen med vår biologiske overlevelsesstrategi, vi hadde behov for å være godtatt av gruppen, siden å bli utstøtt kunne lede til døden. Å snakke til en forsamling gjør oss sårbare for avvisning. 

Jeg kjenner flere gode ledere som er sånn. Noen tyr til et glass alkohol, noen tyr til meditasjon, jeg kjenner en som må ta valium. Dyktige, intelligente, profesjonelle folk som smuldrer opp med tanke på å stå på scenen. 

Og så har man slike som Nassima Dzair. Ikke bare har hun i en alder av 34 en usedvanlig imponerende CV, hvor hun er gründer og daglig leder av InterBridge, foredragsholder, moderator og konferansier, hun har vært leder for tenketanken Women Sp3akers, flyktnings og fredsarbeid, og brenner for å forbedre verden. Nassima ble kåret til en av landets fremste ledertalenter i 2018, i tillegg til at hun rett og slett er et skikkelig kult og empatisk menneske. Nassima har hatt tre TED X talks, hun ruler scenen med glans opptil flere ganger i uken, og hun elsker det. Ja, du leste riktig.

Jeg tok en samtale med Nassima for å høre hennes tips til hvordan alle kan lære å føle seg komfortabel på en scene. Hvis du ikke er retorikk-ekspert fra før kan jeg nesten garantere at du vil finne noe som kan gjøre deg tryggere når du skal presentere fra en scene.  

Nassima Dzair. Foto: Nina Buzzi

Nassima Dzair. Foto: Nina Buzzi


Nina: Jeg er så imponert over hele din reise. Jeg har sett video-snutter av deg på Facebook, der du står på en scene og snakker så fritt uten tegn på nervøsitet. Du er veldig lite selvbevisst, -det virker som om du glemmer deg selv når du snakker sak?

Nassima: Jeg tror at essensen er å kunne legge bort seg selv. Man trenger å få det til å handle om at man er et virkemiddel for et budskap som handler om sak og at man er på scenen for å tjene en sak som er mye større en seg selv.

Før jeg skal på en scene eller tv, er jeg opptatt av at jeg kan det jeg skal snakke om og at innholdet i budskapet er på plass. Det gir meg ro å ha funnet ut av antrekk og at det ytre er på stell. Når jeg først vet a både budskap og det ytre er på plass, klarer jeg å være frittalende, stå i nuet og connecte til spørsmålet som kommer. Jeg har noen punkter som jeg kaller talking points, spesifikke ting jeg husker på at jeg må gjennom, men jeg har aldri ordrett manus og lærer ikke en hel tekst utenat.

Nina: Er dette med å trives på scenen noe du har lært deg, eller er det noe som ligger i din natur? Har du alltid vært slik? Er det typisk ekstrovert?

Nassima: Jeg har alltid vært fritttalende, har en sterk personlighet og motsagt foreldrene mine fra tidlig alder, sier Nassima og ler. Jeg var tillitsvalgt allerede på ungdomskolen, og jeg var svært opptatt av rettferdighet fra ung alder. Jeg forsto tidlig av at det å ha gode argumenter og bruke sin stemme kan skape endring. Gjennom skolen vokste jeg naturlig inn i denne rollen, men jeg har ikke tenkt på om det er en naturlig ekstrovert eller introvert ting. Jeg tenker at det er noe man vokser seg inn i. Både introverte og ekstroverte kan være gode talere, det handler mer om hvordan de henter inn energi ellers.

Nina: Jeg har hørt at det også er noe som kalles ambivert. Det handler vel kanskje mest om hvor man ligger på skalaen og hvordan man bruker energien sin. 

Nassima: Tidligere når jeg stod på en scene sjeldnere, var jeg nok mer ekstrovert, men nå har jeg oftere behov for å hente meg inn og være alene.

Nina: Hva er bakgrunnen for arbeidet ditt med InterBridge?

Nassima: Jeg har alltid har jobbet for sak, for å gjøre verden et bedre sted, og a gi tilgang til et bedre liv til flest mulig.

Da jeg var medisinstudent var jeg tillitsvalgt lokalt først, så nasjonalt, senere internasjonalt. Jeg satt i executive board i IFMSA som Liaison Officer for Human Rights and Peace, og representerte 1,2 millioner medisinstudenter internasjonalt. Da er jo jobben å snakke med alle, medlemmer, partnere, og holde presentasjoner, -til og med i FN forsamling. 

Dette ble motivasjonen til det jeg gjør i dag. Jeg tenkte at alle kursene og erfaringen jeg hadde fått gjennom valget om å ta mer ansvar var nyttig, og et bevis på at alle kan bidra til å gjøre en forskjell, men hvorfor lærer ikke alle dette på skolen? Det er helt essensielt å kunne ha mer selvtillit, lære å kommunisere, forhandle og bli samfunnsbevisst. Tenårene er den mest sensitive tiden man har i livet, og mange trenger en trygg plattform for å utvikle seg positivt. Dermed var ideen bak InterBridge født, -bedriften jeg leder i dag med syv ansatte. 

InterBridge er en læringsopplevelse for ungdom mellom 12 og 18 år, hvor de blir endringsagenter som vokser på sine personlige egenskaper, med mål om å til slutt å ta ansvar i samfunnet, gjerne lokalt der de bor samtidig som de får en forståelse for den globale verden vi lever i.

Læringen går på å øke selvtilliten deres og gi de nødvendige verktøy for å kunne snakke for en forsamling, -og også være bevisste på sin egen rolle i alle relasjoner. At de selv er viktige. Det trenger ikke bety at de nødvendigvis må ha en CEO rolle videre i livet. Uansett hvilken stilling man har så er man med på å skape et felleskap. Hva er rollen din i det felleskapet?

Ungdommene øver på dette, lærer mer om samfunnet og får snakke om hvilke saker de brenner for. Vi ser at det er et springbrett videre i livet, og at de tar mer og mer ansvar. Vi ser at vi kan gjøre en reell endring i livet til mange ungdommer.

Det er utrolig motiverende når jeg ser at en sjenert ungdom blir mer og mer selvsikker, våger å komme ut av skallet for å snakke opp og få nye venner, -og en helt ny dynamikk settes i gang. Hvilken som helst ungdom som får et sted som bekrefter de, og lærer de noen av triksene, kan bli gode på dette. Så det handler mest om at vi ikke har enkel tilgang til disse verktøyene på skolen.

Alle barn mellom 12 og 18 kan melde seg på når det er akademier i byen deres, det er gratis å være med, -først to intense helger med kurs, så et alumni-år med påfølgende aktiviteter. Vi finansieres kommunalt og av det private næringslivet, og vi ønsker å etter hvert bli digitale slik at vi kan nå ut til enda flere. 

Saken fortsetter under bildet, med tips til hvordan du skal lykkes på en scene.

Alle bilder hentet fra Nassima Dzair på instagram: @nassima_d


NASSIMAS TIPS TIL Å LYKKES PÅ EN SCENE

Nina: Har du noen tips til hvordan man skal føle seg trygg i seg selv når man skal presentere fra en scene? Har du et ytre eller indre rituale du selv gjør for å føle deg trygg og sterk? For eksempel meditasjon, en fast tanke, powerstance eller en spesiell ring du alltid tar på deg? 

Nassima: Hvis det er på en scene trekker jeg meg tilbake først, jeg er aldri sosial før jeg skal ut på scenen. Jeg må connecte til pusten. Det er viktig for meg at jeg er groundet, -at jeg står stødig. Spesielt for oss kvinner som velger å gå med høye heler er det ekstra viktig å føle seg stødig. Videre er det fem elementer man må huske på: grounding, tone of voice, eye contact, body language og movement. Dette er prinisipper som går automatisk etterhvert. 


DE FEM ELEMENTENE MAN SKAL HUSKE PÅ:

1.Grounding -å stå stødig

Se for deg at du har en usynlig linje som går fra hodet, gjennom hele ryggraden og ned til bakken mellom bena. En loddrett linje som holder deg stødig. Dette gjør noe med holdningen, -ryggen retter seg opp, skuldrene trekkes tilbake og hodet holdes rett. Du får en helt naturlig powerstance når du er groundet. Når man er groundet på den måten slipper man den typiske vrikke-på-hoften bevegelsen som mange gjør fordi de tror de er tryggere i den bevegelsen. En annen typisk feil er å spre bena litt for mye. Målet er ca en hoftebreddes avstand mellom bena. Alt handler om å stå stødig i kroppen sin. 

2. Tone of Voice -respirasjon og stemmeleie 

Når man er nervøs begynner man å puste hyppigere, og gjerne kun fra toppen av lungene. Da blir stemmen lysere og mer pipete. Hvis man klarer å puste med magen blir stemmen dypere, og budskapet kraftigere og mer troverdig for den som lytter. Stemmen kommer fra et sted som er groundet. Når stemmeleiet er rolig og dypere, er det lettere for de som hører på å connecte til budskapet, fordi det har en gravitas. 

 

3.Body Language -kroppspråk

Man viser fort med kroppen om man er trygg eller ikke. Mange har ticks fordi de er stressa. Det hjelper å filme seg selv, tørre å se på etterpå, selv om man hater det. Har man ticks som å gjøre noe spesielt med hånden eller foten, gjelder det bare å være klar over det for å ikke gjøre det. Noen vet ikke hva de skal gjøre av hendene sine. Hvis det er tilfelle kan det være greit å bare holde i begge ender av en penn, eller i kortene. 

Apropos kort: det er også viktig å huske at alle som gjør dette ofte har bloopers! Kjoler faller delvis av, skoene blir ødelagt, eller man mister kortene sine på scenen. Alle disse tingene har skjedd meg. Trikset er å ikke vise noe stress rundt det, bare holde seg rolig og fortsette. Folk vet jo at slike ting skjer. Hvis jeg har fristilt meg fra et strengt manus kan jeg fortsatt skape setninger som gir mening, i stedet for å stoppe opp. 

Nina: Man bør jo også huske på at når man blir bedt om å levere på en scene, så er det fordi man gjerne kan det man skal snakke om. Man blir sjelden bedt på noe sånt dersom man ikke har noe å bidra med. 

Nassima:Ja, hvis man fokuserer på de ytre faktorene som hvor mange mennesker som skal høre på, er det lett å bli stressa. Man må gå inn med innstillingen om at dette er noe jeg kan, det er derfor jeg skal dette her, uansett hva som skjer har jeg noe relevant å si. Hvis man klarer å ha den selvtilliten går resten av seg selv.

Når man begynner å føle seg trygg i kroppen, kan man begynne å bruke armene for å poengtere noe i budskapet, slik at kroppspråk og budskap går sammen. Dette gjør politikere veldig ofte. Men ikke gestikuler for mye, slik at publikum ikke følger med på budskapet lenger. 

4. Eye Contact- Øyekontakt

Selv i en sal med tusen mennesker skal man connecte til publikum, og på scenen skal du ha et blikk som beveger seg litt. 

Hvis det er et lite rom med tyve mennesker, er det greit å finne et punkt midt i salen, slik at alle føler de blir sett på. Videre kan du veksle mellom hvem du ser på. Det er alltid noen som er ivrige som nikker, -de er gode selvtillitsboostere, gi de bekreftelsen på at de blir sett, men ikke bare se på disse. Ta det også videre til de som sitter helt stille. 

Hvis det er en stor sal kan man dele salen i fire kvadrater og ha et blikk som beveger seg mellom de fire kvadratene. Da føler alle at de blir sett. 

 

5. Movement- bevegelse

Noen går mens de snakker, men dette tipset handler om å snakke mens man ikke går. Stå stødig mens du snakker, gå uten å snakke, stopp opp for å snakke igjen. Man kan bruke scenen bevisst på denne måten. Ikke være redd for de fem sekundene med stillhet , dette kan være kjempebra for å gjøre et poeng enda sterkere. Videre må man føle rommet og være tilstede i sin egen energi. 

IKKE VÆR SÅ STRENG MED DEG SELV

Nassima: Sist men ikke minst gjelder det å ikke være så streng med seg selv. Man blir bedre med erfaring. Jeg klarer så vidt å se på min første TED talk, men jeg minner meg selv på at det er mange år siden, -og jeg har lært mye siden den gang. Man skal ikke la seg stoppe av at ting ikke er perfekt. Den første gangen jeg holdt en TED X talk var jeg super-ung, den var i Alger, jeg jobbet i en flyktningleir i Sahara og ble i siste liten bedt om å snakke. Jeg hadde forberedt meg på engelsk, men rett før jeg skulle ut på scenen fikk jeg beskjed om å ta den på fransk. I etterkant fikk jeg mye skryt, men selv klarer jeg ikke å se tilbake på opptaket uten å grøsse. Men man vokser og lærer av erfaringer. Nå har det å stå på en scene blitt en del av hverdagen min, -bare i neste uke har jeg fire foredrag i fire byer. 

 

 Etos Patos Logos

Tilslutt tipser Nassima om en bok som heter Talk Like TED: I retorikken fins det tre prinsipper: Etos, Patos, Logos. 

Etos er det som gir deg kredibiliteten til å snakke om det du snakker om. Patos er ordet som videre ble til empati, -altså at du connecter til folks hjerter. Logos er logikk, at du har tall og kilder å referere til. Dette er de tre ingrediensene i argumentasjon og retorikk som gjør at substansen i budskapet ditt treffer. 

I TED har de altså funnet ut at det er en algorytme på dette, nemlig 10% etos (Hvis du først er på TED trenger du ikke bekrefte hvorfor, man må kunne anta at du har en relevant posisjon), 65 % patos med personlige historier som treffer folk midt i hjertet. De resterende prosentene går til å bygge opp med tall, altså logos. Du går altså fra det veldig personlige til å linke det til noe større enn deg selv, som viser at du har tyngde i det du sier.

Dette avhenger selvsagt også av hvilke tilhørere man har. Har man for eksempel et rom fullt av forskere skrur man opp logos. 

Disse elementene er prinsippene i retorikk, og dette lærer vi ungdommen i InterBridge. Det er ingenting mer givende enn å se en sjenert ungdom på 13 går videre til å skrive artikler i avisen, eller rådgi varaordføreren. Det er ikke bare advokater som skal kunne dette, det gjelder oss alle.